top of page
Search

Hemalipodden: – Autisme tilhører ikke psykiatrien!



- Autisme er en nevrologisk sykdom, den tilhører ikke psykiatrien, sier lege Geir Flatabø (bildet). Siste tiår er forekomsten av autisme firedoblet.


Hør Geir Flatabø i Hemalipodden:


Økningen i forekomst av autisme_ – Må være en miljøfaktor

– Det må være en miljøfaktor som har økt, en faktor som rammer personer med økt sårbarhet. Her er vaksiner et tema, sier lege Geir Flatabø. 


– Økningen startet rundt 1980 da MMR-vaksinen kom inn. Den ble opprinnelig godkjent uten de standardkrav vi har i dag. Vi planlegger et gruppesøksmål etter tvistemålsloven for barn som har hatt normal utvikling i tiden før MMR-vaksinen, men så opplever at utviklingen stopper. Vi har nå såpass mye kunnskap at saken bør prøves. Temaet er brennbart, hvis jeg har rett, er dette en skandale som har pågått i mange år, sier Flatabø. 


Nevrologi, ikke psykiatri

Flatabø er trolig den legen i Norge som har behandlet flest personer på autismespekteret. Han mener at autisme ikke tilhører psykiatri, men nevrologi. 


I 2016 opprettet Helsetilsynet en sak på ham som ledet til at han mistet sin legeautorisasjon.


– De mente at jeg ikke dugde som lege. En av deres innvendinger var at jeg brukte behandlingsmetoder som ikke var «alminnelig akseptert», selv om jeg baserte meg på et vell av internasjonal forskning.Ingen pasienter klaget, men helsearbeidere gjorde.


Flatabø mener at det bryter med Helsedirektoratets egne retningslinjer å frata ham legeautorisasjonen. For behandling skal ifølge denne baseres i tre likestilte faktorer:


  • Forskning

  • Helsearbeideres kunnskap og erfaring

  • Pasientenes ønsker og erfaring


– Helsetilsynet ser bort fra pasientrettigheter, overser dokumentert forskning og anerkjenner ikke behandlers kunnskap og erfaring, mener Flatabø. I april 2024 venter han svar på sin klage til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.


Firedoblet siste tiår

De siste tiår er forekomsten av autisme firedoblet, og den offisielle forklaringen er «mer oppmerksomhet og diagnostikk». Det er den regressive varianten av autisme som har skutt fart, altså den som ikke er medfødt. Det typiske bildet er at barn ved halvannet års alder får smerter, tarmproblemer, sviktende oppmerksomhet og at sosialisering, blikkontakt, språk og fysiske ferdigheter stopper opp og går tilbake.


– Visst er autisme genetisk også, for eksempel viser en svensk studie at mødre med «myke ledd» – hypermobilitetssyndrom – har økt risiko for å få barn med en autismediagnose. Vi vet at autisme ikke er én ting, og vi vet at mange blir bedre med kosttilskudd. Men ettersom autisme kategoriseres som psykiatri, så behandler en ikke tilstander relatert til mage-tarm. Autisme kan kalles en tarmsykdom, sier Flatabø.


Dette vet vi

  • Kroniske sykdommer, inkludert autisme, er preget av avvikende tarmflora, mangel på nyttige bakterier.

  • Kronisk enkefalitt som resultat av tarmsykdom er én teori om årsak til autisme.

  • Personer på autismespekteret har blant annet økt mengde av bakteriene Clostridier og Desulfovibrio.

  • Den nøyaktige mikrobielle sammensetningen assosiert med autisme er ennå ikke kartlagt. Dog viser erfaring at av dem med autisme som får god tarmhelse, blir svært mange generelt bedre.

  • Ifølge professor emeritus Tore Midtvedts studie, kan tarmfloraen påvirke utvikling av autisme.

  • Studier av mikrobiomet hos barn med ASD viser at mange har dysbiose, avvikende tarmflora. 

  • FHIs pågående mor, far og barn-undersøkelse (MoBa) er en av verdens største med 114 500 barn, 95 000 mødre og 75 000 fedre deltar. Uten at dette blir ytterligere undersøkt eller belyst, viser undersøkelsen at 80% av barn på autismespekteret har tarmproblemer.

  • Studien viser også at barn og ungdommer har høyere nivåer av Bisfenol A (BPA) og per- og polyfluoralkyl stoffer (PFAS), enn det som anses som trygt,

  • FHI finner også at keisersnitt påvirker barnets tarmflora negativt.

  • Christine Stabell Benn og Peter Aaby er blant forskerne som har vist at økning av autisme særlig finnes hos små barn. Det bør få forskerne til å lete etter endringer i livsførsel de siste årene. Én av endringene er vaksinenes sammensetning.


Det var da Flatabø jobbet som fastlege og fikk kontakt med den avdøde legen og forskeren Karl Ludvig Reichelt, at han fikk en spesiell interesse for årsaker til autisme.


Gjengitt med tillatelse fra Hemali

Comments


bottom of page