top of page
Search

Betydning av kosthold

Mat er nødvendig og noe vi alle må ha. Det kan likevel være stor forskjell for hva som er ideelt for hver enkelt person. Personer med helseutfordringer har som regel utfordringer i forhold til en eller flere matvarer/matvaregrupper, uten at dette nødvendigvis blir fokusert på i det tradisjonelle helsevesenet.



I Sverige bruker de begrepene «nyttig mat» og «unyttig mat» i stedet for «sunt» og «usunt». Vi er alle unike og det som er «sunt» for én person er ikke nødvendigvis sunt for en annen. Basert på tilstand og hva hver enkelt ønsker å oppnå vil dette variere.


Matintoleranser

Matoverfølsomhet og allergi øker i befolkningen. Årsaken til dette er sammensatt og inkluderer tarmdysbiose, lekk tarm, eksponering for kjemikalier gjennom mat eller miljø, høyt forbruk av legemidler f.eks. antibiotika og genetisk disposisjon.


Matallergier er enklere å diagnoser enn matoverfølsomhet. Dette fordi matallergier utløser immunsystemet IgE-mediert respons og derfor gir tydelig reaksjoner innen få minutter etter eksponering for maten. Matoverfølsomhet er ikke IgE-mediert og kan derfor være vanskeligere å koble til bestemte matvare, fordi reaksjonen kan skje timer eller dager etter inntak. Symptomene kan være mange alt fra magesmerter, utmattelse, utslett og hjernetåke.


Felles for de aller fleste med matoverfølsomhet vil være å eliminere meieriprodukter, glutenholdige produkter og sukker. For enkelte kan også eliminering av andre matvarer for en kort eller lengre periode være fordelaktig.


Kasein er det viktigste peptidet i alle meieriprodukter (melk, yoghurt, ost). Gluten er det primære peptidet i hvete, rug, bygg, spelt og kamut. Under vanlige omstendigheter fordøyes disse peptidene ned til enkeltvise aminosyrer. Disse absorberes deretter inn i blodet og brukes i ulike deler av kroppen for bygge nye proteiner som for eksempel muskler. For personer som ikke fordøyer peptidene tilstrekkelig kan peptider fra gluten og kasein binde seg til opioidreseptorer i hjernen som lager kasomorfiner og glutomorfiner. Les mer om peptider under autisme og AD(H)D


Pro- og prebiotika

Det er viktig å tilføre tarmen probiotika («gode tarmbakterier»), slik at man oppnår optimal tarmhelse og forbedret næringsopptak. Effekten blir likevel begrenset om man ikke også tilfører prebiotika, som gir næring til probiotikaen. Uten dette er det vanskelig for de gode tarmbakteriene å vokse seg opp til en bærekraftig bestand.


Et annet viktige prinsipper i forhold til kosthold er å benytte rene og hele råvarer. Det vil si mat som ser ut som mat, og ikke har en lang ingrediensliste og hvor du ikke kan se for deg hvordan ingrediensene vokser i naturen.


Ernæringsterapi kan hjelpe mange

Vurdering av kosthold, blod- og urinprøver for antistoff og urinpeptider bør bli standard ved førstelinjebehandling av psykiske lidelser. Dette kan gi store innsparinger og bedre liv for mange....


Les mer om ernæringsterapi i artikkelen til Merete Askim og Gunn-Karin Sakariassen i Dagens Medisin.

Comentarios


bottom of page